Du er her: Forside / Forum / Pårørende / Hvordan holde liv i et forhold når din partner drar på utenlands tjeneste?

Skriv til oss her

Tips en venn!

Her kan du tipse en venn.

Hvordan holde liv i et forhold når din partner drar på utenlands tjeneste?

Forfatter Melding
 

toptiltå

Hvordan holde liv i et forhold når din partner drar på utenlands tjeneste?

22. juni 2011 13:28:11

Tips, råd...eller egne erfaringer!

Er ikke bare bare å være i et forhold gjennom slike 6 mnd,
og jeg har ingen anelse om hvordan dette kommer til å bli.
Hvordan skal jeg takle å sitte hjemme?
Hvordan vise at jeg er der for han, og støtter han i det han gjør uansett hvor tøft dette egentlig blir? Vil jo ikke gjøre ting værre for han...

Er så redd for å ikke være god nok for/mot han når han er der...

 

1victor1

Re: Hvordan holde liv i et forhold når din partner drar på utenlands tjeneste?

14. oktober 2011 23:37:41

jeg skal snart ut i imtops selv, og opplever at det er vanskelig for min kone å forholde seg til meg når jeg er hjemme i korte perioder bare. Jeg vil gjerne være kjæreste og god mot henne. Mens hun vil helst da ha fri fra daglige plikter og gjøremål, og bare være seg selv, og gjøre egne ting.. Så den bekymringen du har, tror jeg ofte går begge veier, jeg vil også svært gjerne være en perfekt ektemann når jeg er hjemme..

Men jeg tror at hvis forventningene blir skrudd opp for mye, blir det å bare være "vanlig" ikke nok, og da blir ting slisomt.. Mitt tips, som jeg gjerne skulle gitt meg sjøl for enn tre måneders tid tilbake er; ta det med ro, vær deg sjøl, snakk sammen..

Og det hjelper å skrive svar som dette her, da får jeg satt ord på rasjonelle tanker og følelser..


Stå på

 

toptiltå

Re: Hvordan holde liv i et forhold når din partner drar på utenlands tjeneste?

20. oktober 2011 13:58:28

Orh...hehe, ja, nå er han vært der nede siden juli, og for å være ærlig; jeg klarer virkelig ikke mer! Vi har hatt et litt turbulent forhold, men det var ganske så bra flerne måneder før han skulle dra, så jeg tenkte at dette kanskje ville funke. Kanskje han ville savne meg, kanskje han ville kontakte meg oftere, prate med meg, kommunisere, være glad i meg... Alt jeg vil, og alt jeg ønsker er å høre hvordan dagen hans har vært, hvordan det går, hva gjør han på, generelle ting. Jeg savner å prate! Vi er og har aldri vært noe særlig flinke til dette, men før kom han hjem i helgne, nå er han ikke her på 2 mnd om gangen, så situasjonen er litt annerledes. Jeg går inn på facebook og ser mannen pålogget der, skriver gjerne noe til han, men så å si null respons, jeg kan spørre hvordan det går, og det veit jeg ikke for han snakker ikke. Hadde det ikke vært for den ène telefonen i uka som jeg får, så hadde jeg IKKE hørt noe særlig.
Dette sliter på, og jeg har nådd et punkt der jeg virkelig ikke skal gjøre...
Skulle ønske han innså at det sitter ei her hjemme som er så uendelig glad i denne karen, som elsker og forguder han, og hun venter. Venter og venter... men hvor lenge? Har også prøvt å ta det opp med han, noe jeg hater, for han henger igjen i gamle vaner og minner om våres krangler, og blir i forsvar med en gang. Har prøvt å si at det er på tide at han TØR å satse og tilgi igjen, begynne forholdet med hun som sitter her hjemme, KLAR som f***, og venter. Prøv, bare prøv!
Men, neida...jeg kommer virkelig ikke igjennom.
Ja, jeg veit at det er tøft for han, slitsom jobb, mye å tenke på etc etc, men han må også forstå at det ikke er mulig å la noen sitte på vent slik som dette. Jeg må føle at det er en bra ting, det å vente!

Skulle ønske noen kunne pratet med den gutten, å fått han til å innse min side av situasjonen, få noen til å riste liv i han!
Vil ikke miste han, men føler at det snart ikke er anna valg....

Ta vare på deg selv der nede, Victor!